Lurer du på hvor mye man tjener når man jobber i IT-bransjen? Vi gir deg svaret på hva en IT-konsulent får i lønn!

Med en teknologiutvikling som går fortere enn aldri før, vokser behovet for IT-kompetanse i samme takt. House of Consulting har sett på hva IT-konsulenter tjener, hvilke faktorer som spiller inn for de ulike lønnsnivåene og hva studenter kan forvente å få i lønn som ferdige utdannede.

Av Mari Ann Vassgård og Christina Natalie Lunde

Forhold vi har sett på:

● Hvilken betydning utdanning har på lønnsnivået
● Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn
● Sammenhengen mellom lønn og antall års erfaring
● Forskjell på privat og offentlig sektor
● Kompetanse som er spesielt ettertraktet

Oppdatert med tall for 2018!

TEKNOLOGENE GÅR FRA ØKONOMENE

IKT-Norge har gjennomført lønnsundersøkelse for 2018 blant sine medlemsbedrifter. Den viser at IT-ansattes lønnsvekst omtrent blir som i fjor, og som den generelle lønnsveksten i samfunnet.

Gjennomsnittlig vil lønnsveksten for alle ansatte vil bli på 3 % i 2018, mot 2,9 % i fjor. Undersøkelsen viser at det er teknologene som er vinnere. De får i snitt 3,2 %, mens økonomene må nøye seg med 2,8 %. Til sammenligning ble frontfaget enige om 2,8 %, noe som vil være retningsgivende for ansatte i offentlig sektor og for alle i private som ikke jobber i bedrifter der en ikke avtaler lavere tillegg.

Sterk etterspørsel etter IT-eksperter driver opp lønningene

Ikke uventet er det den sterke etterspørselen etter IT-kompetanse som gir et ekstra løft for denne gruppen. Det er derimot ikke tid for å juble alt for høyt for ekspertene. Næringen er utsatt for sterk internasjonal konkurranse og det setter grenser for hvor mye ekstra lønnsvekst næringen tåler.

Det bemerkes at lønnsveksten varierer fra bedrift til bedrift, avhengig av hvilke utfordringer de står ovenfor. Selv om snittet er på 3 % legger noe opp til et nulloppgjør, mens andre tilbyr det dobbelte av snittet.

Kilde: IKT-Norge, med Sjeføkonom Roger Schjerva

Foto: Pexels.com

Tall fra SSB, Tekna og NITO

Vi har benyttet oss av tall fra Tekna og SSB, som begge tilbyr god lønnsstatistikk for IT-ansatte
for 2016.

Dette er lønnsstatistikken basert på

For SSB er tallene hentet fra brutto månedslønn «Lønn alle ansatte 2016» ganget med 12.
Lønnsstatistikken gir oversikt over lønnsnivået for alle ansatte i både privat og offentlig næring.
Dette er gjennomsnitt. Tallene tar ikke hensyn til hvilken rolle og antall års erfaring den ansatte
har.

Får du riktig lønn?

Ønsker du en kopi av rapporten som du kan ta frem neste gang du skal diskutere lønn? Legg igjen din e-post så sender vi deg varsel når rapporten blir oppdatert.

LAST NED

Roller med høye lønninger vil dra opp snittet, i tillegg er det verdt å nevne at hovedvekten av
IT-ansatte er ansatt i de store byene, hvor lønn- og kostnadsnivået er høyere. Tekna sender
hver høst ut en undersøkelse til yrkesaktive medlemmer.

Tekna består av over 72000 medlemmer som brenner for teknologi, naturvitenskap og realfag. En høy svarprosent sørger for at statistikken har høy legitimitet.

IT-ansatte tjener godt over snittet til Ola Nordmann.

IT-ansatte tjente i 2016 snitt 675 000,- dette er 131 000,- høyere enn gjennomsnittet for alle
næringene i Norge. Lønnsøkningen fra 2015 til 2016 var også bedre enn markedet generelt,
med 2.6 %, mot snitt 2.07 %. Kun finansierings- og forsikringsvirksomhet hadde høyere økning,
med 3.3 %.

Ja – utdanning lønner seg

Ikke uventet øker lønnen i takt med utdanningsnivået. En person med kun grunnskoleutdanning
har ca. 20 % lavere lønn enn gjennomsnittet. Ser vi på den høyest utdannede gruppen er
lønnsforskjellen i snitt 44 % høyere enn den gruppen med lavest utdanning.

En naturlig tolkning på dette er at en stor andel av ansatte på ledernivå er høyt utdannet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå – www.ssb.no

Kvinner har i snitt 85 % av lønnen til menn

Kvinner henger fortsatt etter lønnsmessig. For personer med kun grunnskoleutdanning tjener
kvinnene 12.9 % mindre enn menn med samme utdanning. Denne forskjellen øker i takt med
utdanning. Kvinner med høyere utdanning har i snitt 83.2 % av lønnen til sin mannlige kollega
med tilsvarende utdannelse.

En mager trøst er at lønnsforskjellen har blitt redusert med 0,6 % siden 2015.

Kilde: Statistisk sentralbyrå – www.ssb.no

Privat sektor lønner best

Startlønnen for nyutdannede Tekna medlemmer i privat og offentlig sektor er forholdsvis lik;
privat sektor var i 2016 på ca. 511 000, i offentlig sektor 503 000.

Vi ser at forskjellene i privat og offentlig sektor øker i takt med antall års erfaring, og for ansatte
som med mer enn 20 års erfaring er forskjellen mellom privat og offentlig sektor hele 40 %.

Lønnsbegrepet i Teknas lønnsstatistikk:​ Avtalt årslønn (månedslønn x 12) per 1. oktober, medregnet verdien av
bonus, resultatlønn og provisjon etc. utbetalt siste 12 måneder. I statlig sektor er også eventuelle kronetillegg
(tidligere B-trinn) tatt med. Kilde: https://www.tekna.no/lonnsstatistikk

 

Kompetansebehov – hvilket utslag gjør dette på lønnen?

Tallene over viser fakta over lønnsnivået i Norge i 2016. Men hvordan står det egentlig til nå på
slutten av 2017? Har vi tilstrekkelig med riktig tilgjengelig kompetanse til å utføre de krevende
omstillingene som privat og offentlig sektor står ovenfor?

Vi har sett på hvilken kompetanse er spesielt ettertraktet, og hva som skjer i markedet når
«hele» bransjen søker etter de sammen personene, og spørsmålene er mange: Driver dette
lønnsnivået oppover? Hvem klarer å rekruttere de beste hodene? Tapper de store selskapene
markedet for spesialistene, eller ønsker de heller å jobbe som frilansere eller i små
nisjeselskap?

Norge mangler digital kompetanse

IKT-Norge har i samarbeid med Rambøll Management Consulting og Visma utarbeidet
rapporten «IT i praksis», og for tiende år på rad ble Norges digitale status lagt frem.

Foto: GORM K. GAARE / EUP-BERLIN.COM.

Undersøkelsen er gjennomført fra mars til juni 2017 blant øverste IT-ansvarlig (IT-direktører,
IT-sjefer, CIO osv.) og øverste forretningsansvarlige (adm. direktører, direktører etc.) Årets
utgave omfatter også en omnibusundersøkelse gjennomført blant et representativt utvalg av
den norske befolkning. Med sin bredde oppnår «IT i praksis» høy legitimitet på det norske
markedet, både når det gjelder forretnings- og IT-siden.

Undersøkelsen viser at nei, vi har ikke den nødvendige digitale kapasiteten vi trenger for å
imøtekomme de omstillingene vi står overfor. Toppledere har ikke stor tillit til verken seg selv
eller sine ansatte i det digitale skiftet vi står overfor, og nesten halvparten av de over 40 år
opplever at deres digitale ferdigheter er utilstrekkelige i jobbene de har.

Men heldigvis går det fremover, skriver Heidi Austlid​, administrerende direktør i IKT-Norge.
Den gode nyheten fra alle disse kartleggingene er at ledere og ansatte er ærlige om sine
begrensninger og behov. Det gir mulighet til å handle og iverksette nødvendige tiltak.

 

Ekstremt behov for å øke den totalt IT-kompetansen

IKT-Norge har også utført en kompetanseundersøkelse for 2017, hvor omtrent 200 av
medlemsbedriftene har besvart. Rapporten viser at hele 60 prosent av respondentene mener at
mangelen på rett IT-kompetanse er det største hinderet for økt vekst i IKT-næringen i Norge.

52 prosent oppgir at det er «ganske vanskelig» å få tak i kvalifisert IT-kompetanse til sin
virksomhet, og 42 prosent av de som ikke har fått besatt stillingene/rollene har måtte si nei til
ordrer og oppgaver.

Foto: iStock Photos.

Norge mangler 2500 IT-studieplasser.​ IKT-Norge er klare på at det ikke utdannes nok, og
mener kapasiteten må opp på minst 5000 IT-eksperter skal vi møte behovet for vi vet vil
komme. I dag utdannes det ca. 2000 hoder hvert år. Dagens regjering har lovet 500 nye
studieplasser.

Flere velger IT-utdanning. ​I følge tall fra Samordna opptak økte antall søkere med informatikk
og informasjonsteknologi som førstevalg med hele 29,2 prosent i årets søkerunder. Etter første
opptaksrunde var det 1508 kvalifiserte IT-søkere som stod uten studietilbud.

Denne kompetansen vil «alle» ha

Kompetanseundersøkelsen avdekker at det ikke uventet er stor etterspørsel etter
spisskompetanse i IT-bransjen. Og det er spesielt innen følgende områder at etterspørselen vil
øke mest:

· IT-Sikkerhet
· Levering via skytjenester
· Big data / dataanalyse
· IoT
· AI

Samtlige av disse områdene har en meget sterk vekst i etterspørselen sammenlignet med
tilsvarende undersøkelse i 2015.

GDPR og Ransonware øker etterspørselen

Christopher Kiønig ​hos ​Watchcom Security Group​ ​er tydelig på at virksomheter som leverer
tjenester og rådgivning innenfor området informasjonssikkerhet opplever en enorm etterspørsel.
De selskapene som har spesialisert seg innenfor dette området opplever å være utsolgt for
kompetanse flere måneder frem i tid, og er i en situasjon hvor de må si nei til flere kunder.

Foto: Watchcom Security Group AS.

Etterspørselen kommer både fra privat og offentlig sektor. Informasjonssikkerhetsbransjen har
vært i en modningsprosess over flere år, og ser nå at virksomheter øker sine budsjetter når det
kommer til sikkerhet.

Videre sier han at to av hoved driverne for denne økte etterspørselen er GDPR og de hyppig
angrepene av Ransomware som vi. GDPR-artikler kan vi lese daglig, mens Ransomwareangrep
nesten ukentlig. Mediefokuset er også en driver; informasjonssikkerhet selger aviser.

Det at norsk helsevesen og linjeleverandører har vært kritisert i media for å ikke ha kontroll på
outsorucing og kontroll med tilganger til helse- og personlige opplysninger får nok flere
bedriftsledere til å bekymre seg.

Samtidig utdannes det altfor få personer innenfor informasjonssikkerhet. Det snakkes om at vi i
2020 anslagsvis vil mangle 1,8 millioner sikkerhets hoder på global basis.
Vi har erfart at særlig offentlige virksomheter har vært interessert i å fornye og forlenge
rammeavtaler. Dette for å sikre seg en lavere timespris fremover.

Når det kommer til privat sektor så erfarer vi mye av det samme og at forhandlinger om
timespris går lettere og lettere. Private virksomheter frykter bl.a. størrelsen på bøtene i
forbindelse med GDPR, og er villig til å betale høyere timespris, særlig for spiss- og
ekspertkompetanse.

Foto: Heidi Ringdahl.

House of Consulting er et nettverksbasert konsulentselskap som har spesialisert seg på utleie
av konsulenter innen ledelse, rådgivning og teknisk kompetanse.

Hvilke arbeidsgivere velger spesialistene?

Google og Microsoft topper også i år listen over de selskapene det er mest attraktivt å jobbe for.
I årets undersøkelse har Universum Norge spurt 10.556 personer med bakgrunn fra bl.a.
økonomi-, ingeniør-, jus-, og IT-studier, hvorav 800 er yrkesaktive som jobber i IT-bransjen.

Rene IT-selskap som EVRY, Bouvet og Atea gjør det svært sterkt. EVRY tar et byks fra 7.plass i
2016 til 4.plass i år, og er svært fornøyd med å bli rangert som bransjens beste blant de norske
IT-selskapene. EVRY har i år ansatt 600 nye medarbeidere, og har satt som målsetting å få på
plass 1000 nye i 2018.

Kilde: Universum Norge.

Også statseide og offentlige virksomheter er solid plassert på topp-30 listen over attraktive
selskaper å jobbe i.

Statistisk sentralbyrå gjorde det største hoppet, opp hele 31 plasser, fra 58 plass i fjor til 27 i år.
Andre store aktører som kryper oppover er Skatteetaten og Sintef. Kjennetegnet for disse
aktørene er tunge fagmiljø internt. IT-spesialistene søker til spesialistmiljø.

NAV bytter ut konsulenter med egne ansatte og det siste halve året har IT-avdelingen vokst
med over 100 årsverk. IT-direktør Torbjørn Larsen forteller til digi.no at trenden med
konsulentbruk har snudd og i løpet av 2020 skal det være rundt 700 IT-årsverk i etaten.

Larsen begrunner dette med at NAV skal sikre en grunnbemanning med spisskompetanse, slik
at de kan ivareta løsningsutviklingen og det kontinuerlige utviklingsbehovet velferdssystemet
krever av de som aktør.

Når Universums liste for 2018 blir lansert vil det ikke være overraskende om NAV for første
gang vil være representert.

Her finner man IT-konsulentene

IT-konsulentene jobber som frilansere, i små nisje- og spesialistmiljø, og hos de store IT-drift,
software og konsulentselskapene.

IT-konsulentene moderniserer offentlig sektor

Riksrevisjonens undersøkelse av konsulentbruk i staten viste at statlige virksomheter er store
kjøpere av konsulenttjenester. Statlige virksomheter kjøpte i 2015 konsulenttjenester for 12
milliarder, hvor ca. halvparten av dette ble brukt på bistand til utvikling og drift av ikt-systemer.

Undersøkelsen avdekket at det er et stort potensiale for å bedre prosessen med kjøp og bruk av
konsulenttjenester.

Kilde: https://www.riksrevisjonen.no/rapporter/Sider/KonsulentbrukIStaten.aspx

LIGNENDE ARTIKLER

LEGG INN KOMMENTAR